Forslag til løsning som hjelper sesongutsatte virksomheter og som bidrar til å bygge opp igjen reiselivsnæringen.
Vestlandet er en motor i norsk turisme og omsatte for 44 milliarder kroner i 2019. Reiselivsnæringen sysselsetter rundt 40 000 mennesker og er således viktig for lokalsamfunn og kommuneøkonomi i hele regionen.
Reiselivet på Vestlandet er en betydelig eksportnæring og lever i stor grad av sommertrafikk fra utlandet.
For eksempel kommer nærmere 80% av omsetningen i de store distriktsdestinasjonene i Hardanger og
Sogn i perioden juni til august. Flåm har så mye som 95% av sommertrafikken fra utenlandske besøkende,
og selv om nordmenn kommer til å bruke mer av regionen vår i sommer, vil det ikke kunne kompensere
for bortfall av eksportinntektene. Reiselivet er mange steder også motoren for den lokale økonomien, noe
som gir store ringvirkninger for øvrig næringsliv og kommuneøkonomi.
På vegne av samtlige destinasjonsselskaper på Vestlandet har vi følgende tre forslag til hvordan tiltakene
kan støtte sesongutsatte virksomheter, reisearrangører og bidra til gjenoppbygging av turismen og
reiselivsnæringen.
1. Kompensasjonsstøtten for bedrifter må treffe sesongutsatte virksomheter - forslag til
løsning:
Reiselivsnæringen trenger en ordning som dekker faste kostnader ut 2020. Hoveddelen av
reiselivsbedriftene har sin omsetning og inntektsgrunnlag fra sesongdrift 4-5 måneder om sommeren
eller vinteren (eks. skianlegg), men med faste kostnader fordelt på 12 måneder. Utenom sesong vil
disse virksomhetene ikke kunne dokumentere noe inntektsbortfall, og har følgelig ikke grunnlag for å
søke om kontanttilskudd.
Dette er en vesentlig utfordring for reiselivsnæringen som må løses innenfor kompensasjonsstøtten. I
dette ligger det at bedriftene må kunne periodisere inntektene og kostnadene (inklusive
avskrivninger, uavhengig av om bedriften har delt eierskap til bygninger i eget eiendomsselskap eller
ikke) over 12 måneder ut fra faktisk driftssesong.
På et generelt grunnlag kan kompensasjonsstøtten løses for sesongbaserte virksomheter innenfor
etablert modell ved å ta inn følgende tilpasninger:
• For månedlig rapportering fra og med mai rapporterer bedrifter slik: gjennomsnittet av omsetning
for perioden mars - til og med aktuell måned 2019, samt reell 2020-omsetning aktuell måned. Da
benyttes foreslått modell for kompensasjonsstøtte i sin helhet, ingen tilpasninger er nødvendig.
• Det kan søkes om dekning av faste kostnader for perioden fram til den aktuelle virksomheten igjen
har et inntektsgrunnlag (eksempelvis hvis ordningen nå ikke forlenges ut over mai så må
sesongvirksomheter som kun har vinter- eller sommerdrift kunne søke om dekning av faste kostnader
fram til for eksempel 31. desember.)
Finanskomiteen foreslo før påske å sikre at modellen for kompensasjonsordningen blir bedre tilpasset
sesongbedriftene.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om relevante kostnader i kompensasjonsordningen kan
periodiseres i tråd med «sammenstillingsprinsippet» i regnskapsloven § 4-1, slik at kostnader som er
påløpt for å skape en inntekt, henføres til samme periode (måned) som inntekten.»
Destinasjonene på Vestlandet stiller seg bak Finanskomiteens forslag.
2. Reisearrangørene sitt lovpålagte krav om kunderefusjon omfattes ikke av
kompensasjonsordningen - forslag til løsning:
Store deler av reiselivsnæringen er avhengig av at reisearrangørene overlever krisen. De er en
vesentlig bidragsyter for tilførsel av kunder til en stor del av næringen. Kompensasjonsstøtten møter
ikke kostnadsutfordringene reisearrangørene får ved kunderefusjon, og gjeldende forslag om
utsettelse av tilbakebetalingsfristen fra 14 dager til 3 måneder vil bare utsette utfordringen for
reisearrangørene. Kostnadsutfordringen vil være uforandret om 3 måneder.
Med bakgrunn i dette bør kompensasjonsordningen tilpasses for reisearrangørene slik at de får
dekket en andel av kostnadene som "uungåelige faste utgifter" knyttet til kunderefusjon. Det er
avgjørende for store deler av reiselivet at reisearrangørene kan opprettholde sin virksomhet etter
krisen. Vi støtter Virke reiseliv sin argumentasjon 100% i denne saken, og oppfordrer NFD,
næringsministeren, regjeringen og stortinget til å inkludere reisearrangørene i
kompensasjonsordningen.
3. Nødvendige investeringer for å få reiselivsmarkedene tilbake - forslag til løsning:
Det vil kreves store investeringer for å få tilbake reiselivsmarkedene i hard internasjonal konkurranse
for å få næringen og turismen opp igjen etter krisen. I dette arbeidet er det avgjørende at
destinasjonsselskapene, landsdelsselskapene og Visit Norway sikres ressurser til å gjøre disse
investeringene.
Med bakgrunn i dette foreslår vi følgende:
A) Destinasjonsselskapene har en viktigere rolle enn noensinne, men er i ferd med å forsvinne på
grunn av manglende finansiering og likviditet Destinasjonsselskapenes inntekter er omsetningsbasert
og kommer i stor grad fra reiselivsbedriftene på destinasjonen. Disse selskapene har nå praktisk talt
ingen inntekter og klarer ikke sine økonomiske forpliktelser verken i forhold til egne ansatte eller til å
betale for aktiviteter som skal utføres for fellesskapet på destinasjonen. Destinasjonsselskapene må få
tilført direkte økonomisk støtte for å overleve slik at de kan løse viktige oppdrag for sine bedrifter og
medlemmer, vedlikeholde nettverk i Norge og utlandet, samarbeide med landsdelsselskaper og
Innovasjon Norge, og ikke minst være klare til oppstart etter at krisen har roet seg. Forsvinner
destinasjonsselskapene vil det ta lengre tid å få opp igjen reiselivet.
En løsning her kan være at reiselivsbedriftene får godkjent årlige kontingenter/markedsbidrag som
de hvert år betaler til destinasjonsselskapene som "uungåelige faste kostnader" som del av post
7490 Kontingenter i næringsoppgaven under kontantstøtteordningen slik at de kan opprettholde
betalingen til destinasjonsselskapene, i tillegg til at destinasjonsselskapene tilsvarende får godkjent
reduserte kontingenter/markedsbidrag fra reiselivsbedriftene som redusert inntekt som grunnlag
for kostnadsdekning under kontantstøtteordningen.
B) Økte overføringer til fylkeskommunene som skal brukes til utsatte næringer - blant annet
reiselivet. Fellesfunksjonene i regionen - som landsdelsselskap og destinasjonsselskaper - spiller
avgjørende roller i arbeidet med å samle reiselivets aktører til felles innsats for å bygge marked og
etterspørsel hos prioriterte målgrupper. Bedriftene har selv få muligheter til å påta seg ansvaret med
profilerende aktiviteter som løfter den totale etterspørselen for regionen. Videre er det stort behov
for et målrettet arbeid for å bidra til produkt- og opplevelsesutvikling i regionen med tanke på å
utvikle turismen og reiselivsnæringen på Vestlandet til å bli en bærekraftig og fremtidsrettet næring
med flere helårs arbeidsplasser.
C) Nasjonal reiselivssatsing. Kampen om internasjonale kunder blir knallhard når det først løsner.
Reiselivet må få tilgang på ekstra midler til nasjonal og internasjonal markedsføring Reiselivsnæringen
må settes i stand til å møte den internasjonale konkurransen i det internasjonale reiselivsmarkedet.
Dette må gjøres i form av økte investeringer i nasjonal og internasjonal markedsføring som skaper
reiselyst og legger til rette for salg. Kampanjene må utvikles og gjennomføres i nært samarbeid
mellom Innovasjon Norge, landsdelene og den eksportrettede delen av reiselivet. Midlene må være
på plass så snart situasjonen tillater å starte opp med aktiviteter, først på det norske markedet, så det
skandinaviske og deretter internasjonalt.
Forslag til løsning: det må bevilges 100 millioner kroner til markedsføringskampanjer i Norge og
nærmarkedene, og derigjennom stimulere til reiselyst og salg av kommersielle reiselivsprodukter
for resten av 2020. Det bør videre investeres 500 millioner kroner per år i perioden 2021-2023 for å
posisjonere og selge Norge og norske regioner internasjonalt, primært mot europeiske målgrupper.
Vi tar for gitt at Regjering og Storting ønsker en bærekraftig og jobbskapende reiselivsnæring i fremtiden.
På vegne av destinasjonsselskapene på Vestlandet.
Fjord Norge AS
Stein Ove Rolland
Adm.dir.
Region